Behandling for narkolepsi bør indikeres av nevrolog etter å ha vurdert personens hjernefunksjon. Vanligvis er rettsmidler som stimulerer sentralnervesystemet indikerte at personen blir våken lettere.
Narkolepsi er en søvnforstyrrelse hvor personen opplever overdreven søvnighet i upassende situasjoner, for eksempel når du kjører bil eller til og med under en samtale eller et arbeidsmøte. Episodene skje plutselig og er tilbakevendende, blir mer vanlig utløst av en situasjon som berører følelsene til personen. Denne sykdommen er genetisk, men begynner bare å manifestere seg mellom 10 og 20 år. I en episode av narkolepsi mister personen selv sansene, og kan for eksempel falle på hodet eller på et bord.
Rettsmidler for narkolepsi
Noen eksempler på legemidler som er foreskrevet for å behandle narkolepsi, er sentralnervesystemstimulerende midler, antidepressiva og hypnotika, som Ritalin (Methylphenidate), Amphetamines, Modafinil (Provigil), Mazindol, Selegilin, Pemolin og Koffein.
Løsningene er effektive for å holde personen i varsel ved å redusere episoder av narkolepsi mellom 70 og 90%, og din anbefalte dose bør angis av legen din fordi dosen kan variere fra person til person etter behov.
Viktig omsorg
Noen tiltak er svært viktige og bør følges som en form for behandling, som bidrar til å kontrollere sykdommen, for eksempel:
- Gå og sov og stå opp på samme tid hver dag;
- Unngå alkoholholdige drikker og medisiner som forårsaker døsighet;
- Unngå misbruk av kaffe, sjokolade og cola-drikker fordi når det er overflødig, kan det oppstå rebound-effekt og forårsake søvn.
- Unngå å våkne i mer enn 16 timer;
- Ingen røyking;
- Unngå forbruk av karbohydratrike matvarer;
- Ta opp til 2 tupper på 20 minutter hver midt på morgenen og etter lunsj for å være mer våken om dagen.
Konsultasjon med en psykolog eller psykoanalytiker kan være nyttig i å tilpasse seg sykdommen og dens implikasjoner i livet, unngå angst og depressive kriser.
Narkolepsi komplikasjoner
Den viktigste komplikasjonen av narkotisk sykdom er døsighet i løpet av dagen, som om personen ikke har fått nok hvile om natten, i tillegg til mulig kroppsskade på grunn av fall (som skjer når personen også har katapleksi, som er tapet av sansene fulgt av høsten).
En person kan knekke bein, få lilla flekker på huden, eller bli alvorlig skadet under kjøring eller betjening av maskiner og har en episode av narkolepsi, slik at personer som er diagnostisert med narkolepsi, ikke kan kjøre eller bruke slikt utstyr.
Sykdommen skader personens skole og yrkesliv, noe som kompromitterer hans selvtillit. I tillegg kan bivirkningene av legemidlene som brukes ved behandling forårsake tørr munn og erektil dysfunksjon. Det er vanlig for en person å utvikle depresjon, angst, spiseforstyrrelser som binge eating, atferdsforstyrrelser, migrene og søvnapné.
